De beste tingene å gjøre ved Grande Canal i Venezia

Canal Grande har vært Venezias viktigste handelsvei siden byen ble grunnlagt. Gjennom historien har dette historiske stedet vært åsted for noen av byens viktigste arkitektoniske verk som har gitt form, liv og fungert som kulisse for viktige begivenheter. Har du lyst til å ta en tur langs Canal Grande? Her er noe av det du kan se og gjøre på en gondoltur langs kanalen.

Den beste måten å få et innblikk i Venezias rike arkitektur og historie på er å ta en rask tur langs byens hovedferdselsåre: Canal Grande. I Venezia finnes det flere transportalternativer, alt fra en guidet tur eller utflukt til byens flytende kollektivtransport, kjent som vaporetto, som beveger seg i høy hastighet langs kanalen.

Et cruise på Canal Grande med en ekspertguide er det beste alternativet. Denne personen vil kunne peke ut alle palassene og severdighetene av historisk og politisk interesse. I tillegg inkluderer turene flere stopp for å komme tett på de mest emblematiske bygningene og få perfekt utsikt.

Vær oppmerksom på at Venezias arkitektoniske rikdom er unik i sitt slag. Da denne vakre byen vokste kommersielt og økonomisk, ble byggingen av palasser og staselige boliger langs Canal Grande ansett som et av de største tegnene på rikdom og overdådighet. I dag kan du langs kanalen se og beundre en variert samling av arkitektoniske stiler fra 1100-tallet til slutten av 1700-tallet.

Piazzetta er et italiensk begrep som kan oversettes med "liten plass". Piazzetta ligger rett foran Dogepalasset, og er et lite torg som av mange betraktes som en forlengelse av Markusplassen.

På grunn av sin strategiske beliggenhet har den flere funksjoner: Den fungerer som et forbindelseselement eller et tilgangspunkt til det ikoniske torget fra lagunen, den fungerer som et utløp for palasset, og den forbinder de omkringliggende bygningene med Jacopo Sansovinos bibliotek. Piazzeta San Marco er lett synlig fra den østlige innseilingen til Canal Grande og byr på en fantastisk utsikt over Markusplassen.

Santa Maria della Salute er en monumental barokk-kirke som ligger ved utløpet av Canal Grande i Venezia. Den ble beordret bygget i 1630 som en takk til forsynet for at pesten som på den tiden rammet lille Venezia og tok livet av rundt hundre tusen venetianere. Arbeidet ble utført av arkitekten Baldassare Longhena, som beordret at mer enn en million bjelker skulle spikres fast i lagunens faste grunn for å bære den store vekten av bygningen.

Kirken er et av Venezias viktigste landemerker og et av de viktigste verkene fra barokken i Italia. Det mest iøynefallende trekket er den imponerende kuppelen, som har form som en krone og på toppen av den en statue av Jomfru Maria, byens beskytter. Gå ikke glipp av den arkitektoniske juvelen på omvisningen i det indre:

• Madonna della Salute: et berømt maleri fra middelalderen som er plassert over høyalteret.
• Marmorgulvet: som skiller seg ut med sine vakre innlegg i ulike geometriske former.
• Sakristiet: her er det plassert verk av de berømte kunstnerne Tiziano og Tintoretto, som for eksempel "Bryllupet i Kana".

Du kan ikke forlate Venezia uten å besøke et av byens mest ikoniske monumenter: Palazzo Ducale. Palazzo Ducale ligger på Markusplassen og regnes som selve symbolet på byen. Det er en bygning i gotisk renessansestil i rosa marmor, og var i mer enn 1000 år det offisielle hjemmet til Venezias herskere, dogene. Den vakre bygningen ble utsatt for en stor brann i 1677, og ble deretter gjenoppbygd i ny prakt. Inne i Dogenpalasset finner du en fantastisk samling av renessanse- og venetiansk kunst fra alle perioder.

Et eksempel er maleriet Il Paradiso av Tintoretto, kjent som verdens største oljemaleri. Andre høydepunkter på en omvisning i Dogepalasset inkluderer:

• Omvisning i den praktfulle gylne trappen, som regnes som en av de rikest dekorerte trappene i verden.
• Besøk kongressalen for å beundre det berømte taket med fresker og andre arkitektoniske detaljer.
• Gå over Sukkenes bro, der de dødsdømte fangene gjennom et lite vindu kunne se ut en siste gang før de ble dømt.

Santa Maria di Nazareth ligger i Cannaregio-distriktet i Venezia, i nærheten av Ponte degli Scalzi-broen og Santa Lucia-stasjonen, og er et annet praktverk i venetiansk barokk. Santa Maria di Nazareth ble tegnet av arkitekten Baldassare Longhena i 1962 på oppdrag fra karmelittordenen, noe som er en av grunnene til at kirken på folkemunne er kjent som Gli Scalzi.

Den vakre fasaden er kledd helt i marmor, og det er her de vakre søylene og helgenstatuene, som er plassert i hver sin nisje, skiller seg ut. Interiøret, som også er rikt dekorert i ren barokkstil, er også fullt av fargede marmorsøyler, spiralformer, forgylte dekorasjoner og utsøkte fresker.

I det andre kapellet, som ligger til høyre for bygningen, finner du den berømte freskoen av Tiepolo kalt Den hellige Teresas herlighet. I det tredje kapellet, som ligger til venstre for bygningen, finner du freskoen Kristus Orlando i Getsemanehagen.

Når du besøker Canal Grande i Venezia, er det verdt å få med seg en av byens få grønne lunger. Giardinetti Realiligger mellom Markusplassen og Markusdammen. På grunn av sin nærhet til så viktige arkitektoniske landemerker i Venezia er dette stedet å slappe av og ta en rolig spasertur etter et besøk i Markuskirken eller Dogepalasset.

Hagen ble beordret anlagt av keiser Napoleon på begynnelsen av 1800-tallet, og her finner du en rekke trær og blomster samt smale stier og sitteplasser som gir hagen et intimt preg. Det er ikke uvanlig å se lokalbefolkningen og turister sitte i solen på dette vakre stedet.

Peggy Guggenheim-museet ligger i bydelen Dorsoduro, like etter Santa Maria della Salutte, og er et must for alle som elsker kunst fra slutten av 1900-tallet. Museet huser skattene til den amerikanskfødte kunstsamleren Peggy Guggenheim, inkludert kubistiske, abstrakte og surrealistiske skulpturer av viktige skikkelser innen moderne kunst som Pablo Picasso, Vassily Kandinsky, Joan Miro, Salvador Dalí, Alexander Calder og mange flere.

Når det gjelder museets historie, kan det nevnes at dette området var tiltenkt å bli Garnier-familiens palass, som ble påbegynt i 1749, men arbeidet ble aldri fullført, så i 1949 ble det eneste som sto igjen til det museet vi kjenner i dag.

Rialtos fiskemarked ble etablert i 1907 og ble snart et obligatorisk stopp på en gastronomisk rundtur i Venezia. Den ferske venetianske sjømaten som selges her, kan du kjenne lukten av i det fjerne når du tar vaporetto eller gondol på Canal Grande.

Selv om bygningen ikke er like gammel som de andre bygningene, har fasaden vakre elementer som er karakteristiske for gotisk arkitektur, med eksponert murstein, spisse buer og omhyggelig utskårne kapiteler. Den ble bygget etter den tradisjonelle metoden som har vært brukt i Venezia siden antikken: 18 000 peler av lerketre ble gravd ned for å heve fundamentet til bygningen.

Canal Grande i Venezia har vært og er fortsatt den viktigste gjennomfartsåren i byen, og langs kanalen finner du en rekke venetianske hus og palasser som hjelper deg å forstå litt av kulturen og historien til denne imponerende byen. Å besøke noen av disse er noe av det beste du kan gjøre i Venezia, enten du er i byen i tre eller fire dager. Her er en liste over de venetianske palassene du kan beundre fra Canal Grande.

Palazzo Esquina della Ca' Grande

Dette palasset, som ligger rett over gaten for Guggenheim, ble bygget i 1545 av arkitekten Jacopo Sansovino for Corronodo-familien, en av de tradisjonelle venetianske familiene. Arkitekturen, som er inspirert av det klassiske Roma, gjør det til en bygning i renessansestil snarere enn den bysantinske stilen som er karakteristisk for Venezia. For å legge merke til dette kan du se nøye på de doriske, joniske og korintiske søylene som er strategisk plassert på hver av de små balkongene som fungerer som utganger til de store vinduene i andre og tredje etasje.

Palazzo Grassi

Palazzo Gras si ligger i San Marco og ble tegnet av Giorgio Massari på 1700-tallet. I løpet av de siste tiårene har Palazzo Grassi igjen kommet i offentlighetens søkelys etter at det ble kjøpt opp av Fiat og omgjort til en utstillingshall. Bygningen er i både barokk og klassisk stil, og har en arkitektonisk plan som er ganske utypisk for venetiansk arkitektur, med fire fløyer i tre etasjer rundt en sentral rektangulær gårdsplass. Noen av Venezias viktigste arrangementer og messer holdes i denne bygningen.

Ca' Rezzonico

Ca' Rezzonico er en stor bygning som i dag huser museet for 1700-tallets Venezia, et must for alle som liker klassisk kunst. Museets samling gir et nøyaktig innblikk i det venetianske livet under rokokkotiden. Det er et museum in situ med beundringsverdige og ganske særegne estetiske egenskaper, der nesten all kunsten som er utstilt er skapt spesielt for dette museet. Design og konstruksjon ble utført i to etapper, den første av den mest innflytelsesrike arkitekten i renessansens Venezia: Baldasare Longhena i 1660, den andre av Giorgio Massair selv nesten hundre år senere.

Ca' Foscari

Ca' F oscari regnes som en av de viktigste og vakreste bygningene i Venezia, og det store Ca' Foscari-universitetet reiser seg imponerende opp fra vannet i en vakkert utført sengotisk arkitektonisk stil. Da bygningen ble oppført, var den en viktig nyskapning i venetiansk arkitektur, og den var den første bygningen i fire etasjer langs kanalen. Da Foscari-familien ble fordrevet fra Venezia, ble bygningen tatt i bruk til ulike formål. I dag fungerer den som administrativt hovedkvarter for Ca' Foscari-universitetet.

Ca' da Mosto

Selv om Ca' da Mosto ikke har en av de mest imponerende fasadene blant palassene ved Canal Grande i Venezia, har det en enorm historisk tyngde som det eldste palasset ved kanalen, oppført på 1200-tallet. Fasaden er ikke like utsmykket, detaljert og symmetrisk som de andre bygningene, men derimot er de tre inngangsbuene, hvorav den ene er bredere enn de andre og ikke plassert i midten, men på siden av bygningen i vannspeilet, iøynefallende. Interiøret er for tiden i ruiner, men man vurderer å restaurere det for å gjøre det om til et luksushotell.

Ca' d'Oro

Palazzo de Santa Sofia har fått kallenavnet "Det gylne hus" eller " Ca' d'Oro" av venetianerne. Dette praktfulle 1400-tallspalasset kan lett betegnes som det vakreste palasset i hele Venezia, noe som gjør det til et obligatorisk stopp på enhver tur langs Canal Grande. Byggingen ble bestilt av Contarini-familien, og det sies at den imponerende fasaden en gang var fullstendig dekket av bladgull; selv om det ikke lenger eksisterer i dag, er stedets venetianske gotiske arkitektur like imponerende med sine delikate linjer og saftige dekorasjoner. I dag huser det Giorgio Franchetti-galleriet.

Ca' Pesaro

En annen spektakulær venetiansk Ca' finner du i Santa Croce-området. Denne bygningen fungerer som Venezias internasjonale galleri for moderne kunst, og selv om samlingen er litt mindre imponerende enn på Peggy Guggenheim-museet, er den absolutt verdt et besøk.

Et av de viktigste elementene i Venezia er de mange broene, som fungerer som forbindelsesårer mellom de små øyene. Langs Canal Grande finner du fire store, vakre og imponerende broer.

Ponte di Rialto (Rialtobroen)

Den første broen som ble reist på dette stedet var en trebro i 1118. Nesten 150 år senere, i 1588, ble Rialtobroen som vi kjenner den i dag, reist med en total høyde på 22 meter og med ca. 6000 trepeler i hver ende. I tillegg til å være den eldste, regnes Ponte di Rialto for å være den mest interessante broen som rommer mange historier og hemmeligheter.

Ponte dell'Accademia og kunstakademiet

Etter den østerrikske invasjonen av Venezia ble det bygget en ny bro i 1815 for å forbinde de to breddene av Canal Grande. I 1932 ble broen erstattet av en vakker trebro som opprinnelig var ment å gjøre plass til den endelige byggingen av en steinbro. Konstruksjonen vant imidlertid venetianernes gunst, og mange år senere aksepterte de ikke at den ble erstattet.

Ponte della Costituzione (Konstitusjonsbroen)

Konstitusjonsbroen er et av de moderne tilskuddene til det klassiske Venezia. Broen ble bestilt i 2007 og ble tegnet av den talentfulle spanske arkitekten Santiago Calatrava. Hensikten var å få et nytt forbindelseselement mellom de to breddene ved enden av Canal Grande. Calatravas design søker ikke å imitere de mer tradisjonelle venetianske stilartene, men er snarere et design i tråd med vår tid, preget av en buet og elegant linje som tar form takket være betongkonstruksjonen. Broen er kledd i en kombinasjon av marmor og glass.

Ponte degli Scalzi (barfotbroen)

Arkitekten Eugenio Miozzi fikk i oppdrag å bygge et nytt forbindelseselement ved utgangen av Santa Lucia-stasjonen, som skulle erstatte en gammel steinbro som ble bygget på samme sted i 1858. For Ponte degli Scalizi valgte Miozzi en steinutforming for sitt arbeid.