
Få landslag representerer pasningsfotball så godt som Spania. Fram mot VM i 2026 kommer La Roja som en svært gjenkjennelig enhet, som klarer å kombinere sin klassiske ballbesittelse med mer tempo og direkte spill. Laget lander i turneringen styrket av sine nyeste triumfer og en ung generasjon som allerede har vist personlighet på de største scenene. Blant supporterne er følelsen klar: dette er et lag som er fantastisk gøy å se på – og samtidig en svært seriøs kandidat til å kjempe om tittelen.
Historien deres i VM blander tiår med jevn tilstedeværelse med det enorme gjennombruddet i 2010. Etter mange år som den «evige utfordreren» ble Spania verdensmester i Sør-Afrika og fullførte en unik æra med EM 2008, VM 2010 og EM 2012 på rad. Siden den gang har laget som regel nådd de siste fasene, med noen tidlige smeller i gruppespillet som har fungert som advarsel, men uten å miste statusen som stormakt helt i toppen av verdensfotballen.
Profilene på banen forklarer mye av denne tyngden. Spillere som Iker Casillas, Xavi Hernández, Andrés Iniesta, Sergio Ramos og David Villa bygde gullalderen som endret landslagets historie. Nå tar spillere som Pedri, Gavi og Rodri over stafettpinnen og bidrar med kvalitet, rytme og karakter på midtbanen. Sammen representerer de et Spania som fortsatt vil styre kampene med ballen i laget, men som samtidig vet hvordan de skal tilpasse seg mer fysiske og åpne oppgjør.
For eksperter og spesialiserte medier går Spania inn i turneringen som en av de store favorittene og klar kandidat til å toppe gruppe H. Trekningen har satt dem opp mot motstandere med svært ulike profiler, i en gruppe som beskrives som krevende, men fullt håndterbar for en førsteseedet nasjon på dette nivået. Den generelle følelsen er at så lenge Spania holder sitt konkurransenivå oppe, bør laget kunne sette standarden allerede fra åpningskampen. Motstanderne er:
Minimumsambisjonen for Spania er å sikre avansement som gruppevinner, unngå drama på tampen og slippe unødvendig tøffe åttedelsfinaler. Planen til støtteapparatet er å komme til utslagsrundene med jobben gjort, gode vibber og en frisk tropp, slik at La Roja derfra kan slippe løs hele potensialet sitt og holde seg med i tittelkampen helt inn.